Bastiaan-historier
Siste dag i Helden
Bastiaan gikk med et bredt smil langs de smale brosteinsgatene i Helden mens solens siste stråler sakte forsvant bak horisonten. Det var hans siste dag i denne pittoreske lille landsbyen hvor han hadde hatt en fantastisk ferie. Det hadde vært en ferie fylt med eventyr moro og vennskap. Med den røde capsen og en ryggsekk full av minner på ryggen følte han seg munter og litt melankolsk.
I løpet av tiden i Helden hadde Bastiaan fått nye venner. Sammen hadde de lekt gjemsel i timevis blant de gamle eiketrærne tatt eventyrlige sykkelturer gjennom de grønne markene og ledd til de fikk vondt i magen. Dette var øyeblikk han ville sette pris på for alltid.
På denne varme kvelden spaserte Bastiaan rolig langs det stille vannet i elven som buktet seg gjennom landsbyen. Speilbildet hans danset på vannoverflaten mens han kastet småstein over vannet. Han så krusningene spre seg og forsvinne akkurat som tiden hans i Helden. Da kvelden falt på begynte Bastiaan å gå sakte hjemover. Den lille hytta der han bodde føltes som et annet hjem. Duften av nybakte rundstykker strømmet fra bakeriet på hjørnet og fylte nesen hans da han nærmet seg. Han tenkte på den vennlige bakeren som hilste på ham hver morgen med et varmt smil.
Underveis så han de kjente ansiktene til landsbyboerne som hilste vennlig på ham. De kjente ham alle ved navn nå og det føltes som om han alltid hadde bodd der. Det var magien med Helden: landsbyen omfavnet deg som et familiemedlem selv om du bare var der midlertidig.
Da han kom til hytta la Bastiaan merke til at foreldrene hans allerede holdt på å pakke eiendelene sine. I morgen skulle de dra hjem tilbake til byens travelhet. Bastiaan kjente en knute i magen ved tanken. Han var ikke klar til å dra ennå; han ville bli her og leke i de åpne markene for alltid.
Kvelden gikk med hygge og latter. Bastiaan og foreldrene hans delte historier om tiden i Helden mens de nøt en siste deilig middag på landsbyens sjarmerende kafé. Tiden fløy og før de visste ordet av det var det på tide å legge seg. Bastiaan lå i sengen og så ut av vinduet på den klare stjernehimmelen. Han følte en blanding av lykke og nostalgi. Han skulle dra i morgen men minnene om eventyrene i Helden ville alltid være med ham.
Da han sakte lukket øynene bestemte han seg for at han aldri ville glemme denne ferien. Han ville tenke tilbake på de vennlige menneskene den vakre naturen og de uforglemmelige øyeblikkene han hadde opplevd her. Og hvem vet kanskje en dag ville han vende tilbake til denne fortryllende landsbyen hvor drømmer ble virkelighet om enn bare for en kort stund som hans egen. Med den tanken falt Bastiaan til slutt i en dyp fredelig søvn hjertet fylt med varme minner om en sommer full av glede i Helden.